post

Man hører til stadighet at forbrukslån og kredittkort er synonymt med dårlig privatøkonomi og bunnløs gjeld. Det stemmer ikke. Kredittkort har riktignok en ganske stygg kostnad hvis man ”glemmer” å betale tilbake summen før den rentefrie nedbetalingsperioden er unnagjort, men forbrukslån er en helt annen historie. Ikke bare har man bedre rentevilkår, men det er også lettere å kalkulere hvor mye lånet kommer til å koste deg før du får det innvilget.

La oss se litt på hvor mye penger et forbrukslån egentlig koster og hvor pengene går hen.

Rentekostnader

Den største kostnaden ved et forbrukslån er renter. Renter er den prisen banken setter på pengene sine. Mentaliteten er altså som følger: ”Skal du låne våre penger, så koster det!”. Rentene regnes ut som en fast prosentandel fra lånesummen, noe som i siste ende utgjør det bankene refererer til som effektiv rente. Da forstår du kanskje også at rentekostnadene minker når du betaler ned lånet.

Når du søker forbrukslån skal du være veldig obs på den effektive rente. Pass alltid på å velg den banken som gir deg det beste tilbudet. En liten renteforhøyelse kan koste deg mange tusen kroner når det blir spredd ut over mange års nedbetaling.

Etableringsgebyret (også kalt ”administrasjonsgebyret”)

Bankene tar penger for at de behandler søknaden din og innvilget lånet. Etableringsgebyret kan virke som en unødvendig kostnad å betale, men det finnes ingen norske banker som, i skrivende stund, ikke har et slikt gebyr. Et slikt gebyr ligger ofte på mellom fem hundrede og tusen norske kroner.
PS! Det er verdt å merke seg at du ikke betaler dette gebyret før pengene har blitt utbetalt. Ingen banker har myndighet til å ta et administrasjonsgebyr fra søkere som enten ikke får innvilget lån eller som selv avslår lånetilbudet. Dette gjelder kun personer bankene godtar som nye kunder.

Termingebyret

Hver gang du betaler inn penger til banken tar de et termingebyr. Det er store forskjeller mellom bankene på hvor mye penger de tar, men det er vanlig å ta alt fra 15 til 60 kroner. På grunn av knallhard konkurranse blant forbrukerbankene er det enkelte aktører som har valgt å droppe termingebyret fullstendig. Hvis du ønsker å betjene lånet over en lengre periode (10-15 år), så bør du sikte etter banker som har et lavt eller ikke-eksisterende termingebyr. Det kan nemlig koste deg mye penger å betale 15-50 kroner ekstra hver måned i det bankene kaller ”administrative kostnader”.

Det er lett å forstå at desto lengre tid du betaler ned forbrukslånet, desto større blir kostnadene ved lånet. Ikke bare blir man nødt til å betale termingebyr hver eneste måned, men rentene vokser på det utestående lånebeløpet.

Hvordan kan jeg vite hvor dyrt forbrukslånet mitt er?

Det kan du finne ut ved å sjekke hvilken effektiv rente banken vil at du skal betale. Du kan også se hvilke effektive renter ulike forbrukslån har ved å besøke nettstedet Billige Forbrukslån. Faktisk er den effektive renten det eneste tallet du trenger å forholde deg til når du vurderer lånets kostnadsramme. Grunnen er enkel: det tallet inkluderer alle gebyrer (etableringsgebyr + termingebyr) samt rentenivået. Da finner du kjapt ut hva du faktisk skal betale for lånet.

Kort sagt kan man si at en lavere effektiv rente også betyr et billigere forbrukslån. En slik rente pleier å ligge på alt fra 7 % opp til 25 % på forbrukslån hos norske forbrukerbanker. Hvor nettopp ditt lån kommer til å ligge på denne skalaen avhenger av hvordan din kredittverdighet ser ut. Hvis banken ikke mener at det er en særlig stor risiko å låne ut penger til deg, så vil også lånet ditt bli betydelig billigere.

Det er verdt å nevne at ”forbrukslånkalkulatorer”, som for øvrig har blitt et svært populært fenomen på norske nettsider, kun gir en pekepinn på den effektive renten lånet ditt får. Du får ikke vite det endelige svaret før du faktisk har fylt ut en søknad og fått et lånetilbud per e-mail, SMS eller brev. Det lønner seg å sammenligne tilbudene fra flere banker før du bestemmer deg for hvilket du godtar.